Surf Camp!

Nok en gang er det en stund siden jeg har skrevet noe nytt her. Det er bare slik det er når du lever i en verden uten tilgang på nett til alle tider.

Siden sist gang har det skjedd litt- slik det pleier å gjøre. Vi har vært en tur på IMAX og sett Catching fire, for en opplevelse! IMAX har for dere som ikke vet det verdens største skjerm, vi snakker mange gangeren Colosseum. Det aller beste var at vi hadde de beste plassene i hele kinosalen. Du tenker sikkert- hvordan fikk hun til det? Nei, nå skal du høre: Det hadde seg slik at Helene og jeg hadde kjøpt to biletter, men så fikk vi plutselig en venn- Julia, som også ville være med. Enkelt var det å bare bestille en ekstra billett ved siden av de plassene jeg hadde kjøpt allerede. Men typisk meg skjedde det noe- jeg ble belastet for biletten men jeg fikk ingen e-bilett. Naturlig nok måtte jeg ta affære og ringe til IMAX, snakke med manageren og styre fælt, men dette skulle de fikse for oss. Da vi kom til kinoen så ble vi enkelt og greit plassert på de beste plassene, noen helt andre plasser enn vi hadde kjøpt i utgangspunktet, og det var riktig så flott! Plutselig kommer en annsatt og sier at han trenger plassene våre til en med rullestol, da ble jeg litt redd for hva som kom til å skje med oss, så jeg sa «but we got these seats from the manager!?» det som skjedde så var fantastisk. Annsiktet til den ansatte falt sammen i sjokk og han sa «Oh, really!?» med tidenes mest overaskede stemme. Jeg ler fortsatt av det. Vi fikk beholde setene våre og nøt en god film- jeg gråt masse! Men nok om det!

Jeg har klart å bli syk, spørr meg ikke hvordan. Det begynte på Manly, jeg fikk feber og var veldig varm dagen før vi dro på Surfe Camp. Jeg har aldri følt meg så varm, selv om kroppen min ikke var slapp, heldig vis. Jeg måtte faktisk ringe til mamma og gråte litt- det var veldig synd på meg. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, det er ikke gøy å være syk på surfecamp, spessielt ikke når man har betalt 500 dollar for det….Men etter et par fellte tårer og en bekymret mor hjemme i Norge dro jeg på Surfe Camp i fem dager. Det var litt av en opplevelse, jeg kan fremover kalle meg en surfeproe, for det er det jeg er! Jeg må ærlig innrømme at da jeg først kom ned var jeg noe skeptisk, for det første virket menneskene der nede ikke som min type mennesker, noe jeg mener fortsatt. De er koselige og alt det, men jeg følte ikke at jeg fikk en «klikk» med noen der nede, enten var de for mye å håndtere eller så var de for sjenerte, menmen, ble jo kjent med mange nye hvertfall. Ellers havnet Helene og jeg på rom med 5 andre gutter, så det var oss og gutta, noe jeg synes var fint, pluss at de var veldig koselige! Nå hadde deg seg slik at seven mile beach har fått et nytt navn- seven mile lake, det var nesten ingen bølger den uken vi var der og intruktørene var målløse, aldri hadde de sett det så stille som det var da vi var der. På den positive siden så fikk vi surfet like vel! Jeg kan si at jeg kan stå opp på et surfe brett, jeg kan nesten svinge og jeg klarte å gjøre en 180 på brettet, altså at jeg hoppet 180 grader på brettet. Teknikken for å komme seg opp på brettet er ikke helt bra, men det skal ordne seg.

1480731_10151799149766931_1992899479_n

Dette er andre eller tredje dagen og han som holde surfebrettet mitt er læreren min.

1526135_10151802509151931_177266318_n

 

Dette er fjærde dagen, han som holde brettet mitt er ufattelig morsom og han lånte meg capsen og solbrillene sine til meg for lykke- det fungerte og surfingen var mye bedre den dagen!

Jeg kjenner at jeg har litt lyst til å kjøpe et surfe brett, men det er så vanskelig å drasse med seg over alt, så jeg tror at jeg dropper der, jeg leier det heller når jeg er i Byron Bay og nærområdet der for surfe er noe jeg vil gjøre igjen, det er veldig gøy, synd det ikke går ann å surfe hjemme i Norge…

Nå Har Helene og jeg vært tilbake i Sydney et par dager og vi storkoser oss. Vi bor faktisk alene på et fire manns rom siden hostellet hadde gjort et feil slik at det var overbooket på rommet vi skulle være på, men vi sier ikke nei til litt ro og mak. Vi skal flytte til et annet rom på julaften, så det blir bra, da blir vi kjent med nye mennesker i samme slengen!

På julaften skal det faktisk regne, det samme med boxing day som er 1. juledag. Dette er to dager hele Sydney samler seg på Bondi, så det er kjedelig at været ikke skal være tipp topp, men jeg tror jeg skal en tur ned på stranden uansett og hilse på lifegardene!

Nå skal Helene og jeg ta oss en velfortjent kveld fri, vi har nemlig vært på fest to dager på rad, artig, men det tærer på kroppen, tror nesten jeg begynner å trekke på åra. Så nå spiser jeg sjokolade kjeks og skal ta på meg en annsiktsmase.

Vi snakkes

Reklamer

2 tanker på “Surf Camp!

  1. Hei Cecilie! så kult å se det på brettet! du må ha det etter din mor… Her er det 4 advent og vi har bygget oss med frokost og skal nå pakke bilen og reise til fjellet for julen. Der er det snø og skispor som venter på oss!
    Stor klem til deg og Helene nå rett før jul.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s